Det er nok avhengig av øret som hører om Kongsberglista er opptatt av innbyggernes trygghet eller av å gjøre innbyggerne redde og utrygge for å skåre billige poeng. Følgende er sitat fra Marcus Teigens interpellasjon til Kongsberg kommunestyre “… om innbyggerne kan gå julehandelen i møte uten å risikere å måtte følge blodsporet i kjøpesenteret ….”
Jeg prøver meg her på en mer saklig og løsningsorientert tilnærming.
Første spørsmål er: Hva får en femtenåring til å trekke kniv? Det finnes det nok mange svar på, men jeg tror at vi kan knytte de fleste til to årsaker: Enten så er femtenåringen så usikker og redd at han tror kniven vil redde ham ut av en situasjon han opplever som truende, eller så har han allerede distansert seg fra samfunnets normer og kniven viser at hans ‘orden’ gjelder – han tøffer seg.
Uansett grunn blir det i samfunnets og vår trygghets interesse å gjøre det som skal til for å gi ham trygghet og gjenvinne hans tillit til vår samfunnsorden. Særlig det siste blir en krevende affære som bør involvere mange fagfelt og -personer. De som først har funnet tilhørighet i parallelle samfunn som jo ‘gjengene’ er, lar seg ikke lett forlede til å vende tilbake. Både den knallharde gjengdisiplinen og det etablerte samfunnets forventninger til individet taler for det. Jeg tipper at omfattende og kontinuerlig oppfølging i hverdagen over lengre tid, kombinert med aktiv behandling, er det som kan føre frem. Det gjelder å stille krav som vedkommende opplever som meningsfulle og oppnåelige. Det gjelder å gi en reell opplevelse av egen ‘gevinst’ ved å følge lover og regler og det personlige tapet ved ikke å gjøre det. Det gjelder å gi en opplevelse av rom for personlig frihet og utvikling for den som innordner seg samfunnets orden. De fleste ungdommene opplever nettopp dette gjennom for eksempel organisert idrett, i korps og andre kulturmiljøer.
Andre spørsmål er: Hvordan bør kommunen gå videre for å få bukt med fenomenet ‘ungdomsbråk’?
I sitt svar til Teigen lister ordfører Line Spiten forbilledlig opp de mange tiltakene som kommunen driver for å gi ungdom muligheten til en meningsfull og givende oppvekst. Samtidig viser ‘ungdomsbråket’ at det ikke er nok. Spiten skal ta opp saken i politirådet. Det kan være lurt fordi politiets opptreden ser ut til å være en medvirkende årsak til bråket i Kongsberg. Når ungdom fra Drammen må reise til Kongsberg for å lage bråk, er det fordi politiet har fordrevet dem fra Drammen. Politiet i Drammen har fjernet symptomet. Årsaken har politiet liten eller ingen mulighet å gjøre noe med selv om de tilsynelatende forsøker. Politiet kan i beste fall være en del av løsningen, men da må ordensmakten nok endre tilnærming.
I vårt samfunn er stadig flere sosiale oppgaver blitt lagt til skole og politi. Hverken lærere eller politifolk har den sosialfaglige kompetansen som trengs for å løse disse oppgavene. De bruker etter beste evne de verktøyene de har, men de strekker ofte ikke til. Det er nok mange av dem klar over. Det har forekommet at politihøyskolestudenter hospiterer hos Utekontakten. Det bekrefter at politiet innser sitt kompetanseunderskudd og forsøker å gjøre noe med det, men det er neppe tilstrekkelig. Selv om det er politiet som må ordne opp i akutte situasjoner bør tilnærmingen av problemområdet ungdom som slåss skje under sosialfaglig ledelse.
Og de politikerne som vegrer seg mot å bruke penger på annet enn velgermagneter vil jeg minne om Lucas 15,7 “Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse.”
Les også: https://deltemeninger.com/2019/03/07/din-egen-lykkes-smed/ og
https://deltemeninger.com/2019/02/15/pa-de-unges-premisser/
