Laagendalspostens nyhetsredaktør Linn Kristin Djønne vurderte at mitt innlegg En utilgivelig unnlatelse utløste retten til samtidig tilsvar fra ordfører Kari Anne Sand (SP) og daværende rådmann Wenche Grinderud som var nevnt i innlegget. Det syns jeg var en riktig og ryddig vurdering og vil takke henne for det. Uten henvendelse fra Lp om samtidig tilsvar tilsier all erfaring at også dette innlegget ville forblitt ubesvart.
Ordføreren har selvfølgelig både makt og myndighet til å la kommuneadvokaten forfatte hennes tilsvar på mitt innlegg ‘En utilgivelig unnlatelse’, men det fritar ikke Kari Anne Sand (Sp) fra ansvaret som leder av kommunestyre. Hun har ikke passet på at kravet om lovlighetskontroll ble behandlet slik det er foreskrevet i kommuneloven.
Saken har juridiske aspekter, men det er de politiske sidene ved saken som er mest relevante. En helt ordinær behandling av kravet om lovlighetskontroll ville enten ha bekreftet eller avkreftet om konsekvensene av salget var tilstrekkelig belyst. Man kan stille seg spørsmålet om det var klokt å hoppe bukk over den påkrevde behandlingen av kravet. Hva hadde det politiske flertallet å frykte?
Juridisk er saken usedvanlig enkel: (sitat) Krav om lovlighetskontroll må settes fram for organet som traff avgjørelsen, jf. kommuneloven § 59 nr. 2. Hvis organet opprettholder avgjørelsen, oversendes kravet til fylkesmannen.
‘Organet’, her Kongsberg kommunestyre, har ikke fått anledning til å opprettholde sin avgjørelse i sak 87/19 og sende saken videre til Statsforvalteren, eller endre sin avgjørelse og be rådmannen om en utredning slik kravet om lovlighetskontroll etterlyser. . Tilsvaret til kommunen mer enn antyder at saksbehandler, advokat (H) Lauareid, har satt seg over kommunestyret og den demokratiske prosessen og avsluttet saken om krav til lovlighetskontroll. Han har ikke glemt den, han har avsluttet den uten noen form for dokumentert saksbehandling. Dette skal ha skjedd uten at ordfører og daværende rådmann visste det. Jeg stiller spørsmål i hvilken grad politisk og administrativ ledelse hadde kontroll i saken. Om de ikke visste at saken var avsluttet uten dokumentert saksbehandling er det mer enn urovekkende. Om de hadde kontroll men ikke gjorde noe med saken, må man kunne stille spørsmål ved motivet for unnlatelsen. Det er i dette vakuumet de politiske aspektene ligger.
Det kommunale systemet vet hvordan et krav om lovlighetskontroll skal håndteres. Det har de vist senest da krav om lovlighetskontroll av budsjettvedtaket for 2023 ble behandlet i det påfølgende kommunestyremøtet.
Føles det ikke ubehagelig for ordføreren at advokat (H) Lauareid han tilpasser kommunens forklaring etterhvert som fakta avdekkes? Da jeg ba kommunen om innsyn i saken fikk jeg følgende svar fra advokat (H) Lauareid: (sitat) “ Det finst ingen dokument om oppfølging av denne saka. Det er difor ingen dokument å gjeva innsyn i.” I tilsvaret er det plutselig blitt: (sitat) “Faktum i saka er at Kongsberg kommune har mottatt eit dokument innehaldande krav om legalitetskontroll av kommunestyrevedtak i sak 87 for året 2019”.
Hvorfor stiller jeg spørsmål om behandlingen av dette kravet først nå? Det er enkelt å svare på. Jeg er glad i og stolt av Kongsberg hvor jeg har bodd over halve livet, har arbeidet det meste av mitt arbeidsliv og hvor jeg også frivillig har engasjert meg aktivt siden jeg flyttet hit. Jeg gjør mitt beste for å bidra til at samfunnet bygges nedenfra slik Sp Kongsberg/Sandsvær har som motto. Jeg har en selvfølgelig tillit til at kommunen og lokaldemokratiet som styrer den er velfungerende uansett politisk flertall. Jeg var mot salget av kommunens eierandel i Krona, men aksepterte flertallets avgjørelse. Jeg stolte på at salget ikke skulle medføre merkostnader for de kommunale leietakerne i Krona. Vi vet nå at dette ikke er tilfelle. For kinoen kan kostnadsøkningen bli tungt å bære. Dét vekket min interesse for å undersøke saken nærmere. Slik kom jeg frem til kravet om lovlighetskontroll som ikke er behandlet slik kommuneloven foreskriver. Derfor oppfatter jeg at advokat (H) Lauareid og dermed kommunen setter seg over kommunestyre og eventuelt statsforvalteren med sitt utsagn om at vedtak om salget var lovlig. Av den grunn sitter jeg igjen med den ubehagelige følelsen at unnlatelsen kan ha vært politisk motivert. Jeg er ikke alene om å sitte med den følelsen, men de færreste er villig til å ta belastningen med å stå frem. Det forstår jeg.
Som følge av alle de undersøkelsene jeg har gjort og det som gjennom mitt engasjement er kommet frem i saken, og som følge av vegringen hos min ordfører til selv å svare, er det vanskelig å opprettholde den tilliten jeg hadde til ordfører Kari Anne Sand (Sp). Hvordan andres tillit er berørt har jeg ingen formening om, men jeg mener desidert at de har krav på å vite hva som har skjedd og særlig ikke skjedd i denne saken.
