“When a measure becomes a target, it ceases to be a good measure” – når et mål blir til et styringsmål slutter det å være et godt mål – skrev den britiske økonomen Charles Goodhart for mer enn 50 år siden.
Her sitter vi og teller innflyttere og har saligerklært en analyse som sier at vi trenger flere boenheter. Nå er det til enhver tid mellom to og trehundre boliger til salgs. Hvorfor flytter ikke folk hit?
Å flytte til et nytt sted forutsetter at du river opp de røttene du har slått der du flytter fra. Selv en stor optimist vil måtte vedgå at det skaper sårbarhet og utrygghet for alle som følger med på lasset. Har folk grunn til å føle seg inkludert og ivaretatt i Kongsberg kommune?
Kongsberg kommune har brukt tre år på å legge ned to bygdeskoler. I denne perioden har omtrent alle barneskoler blitt satt i spill. I tillegg har man lagt opp til en langdryg prosess i flere år fremover, og fortsatt er omtrent alle skoler satt i spill. Går det an å skape større utrygghet hos den gruppen av innbyggerne som kalles den yrkesaktive befolkningen? Det er gjerne de som har barn i skolealder.
Når en familie først bestemmer seg for å flytte, er det for de fleste med hensikten å slå nye røtter. Hvordan ser de på fremtiden sin i en kommune som har annonsert at dekningsgraden for sykehjemsplasser skal ned, en kommune som gir klare signaler om at vi skal satse særlig på mestring fremfor omsorg, en kommune som går etter en frivillig organisasjon som i flere titalls år har jobbet systematisk og faglig for å inkludere folk som står i fare for å falle utenfor?
Det politiske flertallet bør skjønne at deres ensidige fokus på kommuneøkonomi til de grader har skapt uro, bekymring og utrygghet blant de som bor her. Kunne de tenke seg å flytte til et slikt sted? En kommune som har vedtatt å ha raushet som en bærende verdi, men samtidig kniper inn på støtte til en frivillig organisasjon som i flere tiår har jobbet med integrering av de som står i fare for å falle utenfor?
Det er en dårlig bevart hemmelighet at TechnipFMC om få måneder legger ned sine kontorer på Lysaker og at samtlige ansatte – det er vel en 250 igjen – får Kongsberg som sitt nye arbeidsted. Hvor mange av dem har Kongsberg Vekst kontaktet? Hvilke tiltak er satt i gang for å legge til rette for denne opplagte muligheten for befolkningsvekst?
Det trengs ikke flere rapporter om attraktivitet, men konkrete stimuli som gjør Kongsberg til det foretrukne stedet å bo. Jeg har tidligere foreslått “Kongsbergvarmen”, som ville utgjort flere tusen kroner i måneden i reduserte boutgifter for en familie. Utsiktene for energiprisene tyder på at innsparingen vil bare øke i årene fremover. Det kunne vært en fin velkomstgave til innflytterne. I stedet har vi huseiere flest fått en skattelette på nesten 1 krone dagen.
Attraktivitet er ikke flere kaffebarer, padel- eller klatrehaller, men visshet om at hverdagen blir trygg og forutsigbar i lang tid fremover. Det vesentlige Kongsberg kommune kan bidra med i denne sammenhengen er solide, faglig kvalifiserte kommunale tjenester. Kommuneøkonomien i Kongsberg verken er eller var verre enn i de fleste andre kommunene i Norge. Ensidig fokus på økonomi har skapt utrygghet og svekket fremtidstroen hos de som bor her, hos de som jobber i de kommunale tjenestene og hos de som kunne vært innflyttere. Det har skadet omdømmet til Kongsberg som bosted og økt terskelen for å gjøre Kongsberg til et foretrukket sted å bo.
For en som er glad i Kongsberg og lokalsamfunnets vel, er det ikke vanskelig å komme med flere forslag som kan bidra til å gjøre Kongsberg til et foretrukket sted å bo, leve og jobbe. De får nok ikke plass i bare ett leserbrev.
