Det bygges på Darbu, det bygges på Lampeland og det bygges selvfølgelig enda mer i Kongsberg. Er det lurt å satse på et marked som renner over av tilbud og mangler kunder?
Når det gjelder utbygging, ville jeg heller satset på tiltak som gjør at Kongsberg har noe å tilby som ikke de andre har. For å oppnå det bør kommunen se til industrien. Den er svært selektiv i sine valg av leverandører. Kun kvalifiserte aktører slipper til med anbud.
Selv om kommunen som oftest ikke er oppdragsgiver, er den i mange tilfeller godkjenningsmyndighet. I det siste har vi sett flere eksempler på hvor omfattende og kostbart det kan bli å få et utbyggingsprosjekt godkjent. Denne prosessen kan effektiviseres vesentlig. Gjennom kursing i regelverket kan entreprenører få status som kvalifisert leverandør. Samtidig får den kvalifiserte leverandøren ansvar for å følge regelverket til punkt og prikke. I litt mer innovative prosjekter kan det fort være utfordringer som ikke er dekket av regelverket, eller hvor regelverket er direkte til hinder for gode, gjennomtenkte løsninger. Derfor bør kvalifiserte leverandører få forslagsrett og rask behandling av dispensasjoner og eventuelt tilpasning av regelverket.
La meg ta bergvarme – jo, jeg er litt opphengt i det – som eksempel. Å bore etter bergvarme på din private tomt krever ingen godkjenning av kommunen. Men du sitter med den økonomiske risikoen ved at du ikke kjenner undergrunnen og må bore flere ganger før du treffer. Det forekommer at man borer «tørre» brønner, eller at man må bore langt dypere for å oppnå ønsket kapasitet. Ser vi litt større på det, og man ønsker å inkludere varmebrønner i reguleringen av et nytt byggefelt, vil det fort bli behov for sammenkoblede brønner. Da er det behov for kommunal godkjenning. I tillegg kan det være juridiske utfordringer i plan- og bygningsloven. Her får kommuneadvokaten en godbit og må finne løsninger fremfor hindre.
Om Kongsberg kan tilby tomter hvor hver husstand kan knytte seg opp til bergvarme på samme måte som man knytter seg til vann og kloakk, vil vi være først ute med et tilbud som ingen andre har, og som virkelig monner for husholdningsøkonomien. For husstanden betyr tilgang til ferdig bergvarmeanlegg en betydelig reduksjon av risiko i form av garantert kapasitet. For utbyggeren ligger gevinsten i at undergrunnen kan kartlegges på forhånd siden kostnaden deles på mange boenheter. Resultatet er at brønnene bores på de mest hensiktsmessige steder, og at kapasiteten blir garantert gjennom sammenkobling av brønnene.
Faktisk kunne kommunen være så dristig å stille lånegarantier for kvalifiserte leverandører som påtar seg å kartlegge undergrunnen i flere aktuelle områder i kommunen, slik at også eksisterende klynger av boligenheter kan vurdere å oppgradere til bergvarme.
Bergvarme er et godt eksempel fordi gevinsten ikke bare tilkommer husstandene, men også hele lokalsamfunnet. Bergvarme reduserer strømforbruket til oppvarming og varmtvann med to tredjedeler. Det vil si at belastningen på strømnettet blir tilsvarende mindre. Siden stadig flere funksjoner blir elektrifisert, vil man likevel ha tilstrekkelig nettkapasitet.
Kongsberg kommune ved KKE er så heldig å ha svært god kompetanse – hallo, Halvard Benum – innen bergvarme og utslippsreduserende tiltak. Faktisk har kommunen kommet et godt stykke på vei til å gjøre sin egen bygningsmasse til nullutslippsbygg.
Jo, vi kan bli den kommunen som folk foretrekker å bosette seg i. PS. Det finnes nok flere områder hvor en slik fremgangsmåte kan anvendes. Please, engage brains, som det heter.
