Som jeg har påpekt helt fra starten i denne skolenedleggelsesaken bygger det meste av den såkalte innsparingen på en regnskapsfinte som ikke endrer kommunens virkelige økonomiske situasjon. I kunnskapsgrunnlaget som følger saken står følgende: “Dersom man avslutter skoledrift på gitt lokasjon, så termineres alle kostnader til undervisningsaktivitet og bygg-drift.” (vedlegg 10.2 side 14). Bygg-kostnaden flyttes da fra det kommunale regnskapet til KKE sitt regnskap. Skoledrift-kostnaden flyttes til de skolene som tar imot elevene fra de nedlagte skolene. Kommunedirektøren sier også i klartekst: “Kommunedirektøren mener tallene underbygger at det vil være krevende å finne vesentlige innsparinger i ren drift.” (Vedlegg 10.2 side 6). Det gjelder uansett hvilken skole som legges ned.
Forskningen er delt i sitt syn på fordeler og ulemper med store versus små skoler. Så her kan man velge og vrake for å gi sitt syn et anstrøk av å være kunnskapsbasert. Begge driftsformer har sine fordeler og ulemper. Å fylle opp klasser til det veiledende maksimum antall elever kan gi noen kroner spart, men øker risikoen for at én elev ekstra utløser behovet for en ny klasse. Legger vi til at kommunens største parti, Høyre, har programfestet fritt skolevalg i grunnskolen, blir elev- og klasseprognosen som kunnskapsgrunnlaget bygger på enda mer usikker.
Færre skoler, spesielt bygdeskoler, øker behovet for skoleskyss og gjør bussturen lengre. En klar forringelse av livskvalitet for barna, spesielt de i småskolen. Krangling og mobbing på skolebussen er et kjent fenomen og derfor vil man fort få behov for voksne ledsagere på bussene. En betydelig ekstrakostnad.
At store skoler er bedre rustet til å håndtere barn med behov for intensiv oppfølging er også en sannhet med modifikasjoner. Kongsberg kommune har (hadde?) en spesialpedagog med tegnspråkkompetanse for å følge opp et barn med sterk nedsatt hørsel. Om det kommer et barn til med tilsvarende funksjonsnedsettelse må vi enten flytte barnet eller skaffe en tilsvarende ressurs til. Å flytte barnet til en annen skole er en løsning som vil ha store konsekvenser siden barnet blir fjernet fra sin naturlige omgangskrets.
Politisk er saken blitt mer interessant enn før. Om Senterpartiet skulle stemme for nedleggelse av Berg og Efteløt skole, kan de vel stryke Sandsvær fra navnet sitt vil jeg tro. Stemmer de imot nedleggelse er det vanskelig å forstå at flertallskonstellasjonen kan overleve. Det er mer enn sannsynlig at de som stemmer for nedleggelse vil bli straffet av velgerne.
Siden kommunevalget har kommuneadministrasjonen lagt frem mange saker som skaper betydelig utrygghet blant vesentlige grupper i befolkningen. Vi har hatt forslag om kutt i avlastningstilbudet på Lundeløkka. Barnefamiliene har nå hatt skolenedleggelser hengende over seg i snart to år. Krisesenteret har levd i en langvarig og helt unødvendig uro og utrygghet hvor de ansatte har måttet konsentrere seg om ekstra administrative oppgaver fremfor jobbe for beboerne. Eldre har all grunn til å bekymre seg etter forslag om kutt i Åpent verksted og meldingen fra kommunalsjefen for Helse og Omsorg.
Jeg stiller meg spørsmålet om kommunedirektøren og hennes administrasjon forstår effekten av sine tildels svært dårlig begrunnede utspill. Kongsberg kommune har i lengre tid utført sine tjenester på en måte som har skapt tillit i befolkningen. Nå begynner det å røyne på,fordi den såkalte anstrengte kommuneøkonomien forsøkes rettet opp ved å redusere tilbudet til de som virkelig trenger det: Barnefamilier, eldre, familier med berettiget avlastningsbehov, sårbare mennesker med et akutt behov for beskyttelse.
Samtidig ser vi at våre byråkrater leier seg kostbare kontorplasser på det private markedet. Pengebruken på konsulentrapporter og markedsforføringstiltak (Kongsbergkonferansen, medlemskap i KNF mm.) øker bare. Det er ikke rart om folk sitter igjen med følelsen av Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Om tilliten mellom befolkningen og kommunens administrative og politiske ledelse svekkes ytterligere, blir kostnaden særdeles høy. Det er på høy tid at byråkratiet tar et oppgjør med seg selv. De bør bekrefte høylytt at de er til for befolkningens beste, og oppfører seg deretter. Slik det styres nå havner Kongsberg kommune på randen av et tillitsbrudd.
