Til hver eneste av våre kommunepolitikere.
Det har regnet lekkasjer fra den kommende skolebruksplanen. Gjennom drypp i Laagendalsposten mørnes vissheten om uunngåelige skolenedleggelser i våre hoder. Om skoleforeldrene lar seg lokke til stolleken, er mye gjort.
Det er mer enn noen gang viktig at våre folkevalgte ‘tenker sjæl’ og ikke tar narrativet til administrasjonen for gitt. Vi må stille spørsmålet : I hvilken grad vil skolenedleggelser forbedre kommunens økonomi gjennom reduserte kostnader? Svaret er: Svært lite. Bortfall av kostnaden husleie blir nullet ut av tap av inntekter så lenge kommunen eier bygget selv. Den reelle besparelsen på drift av skolebygget begrenser seg til bortfall av rengjøring og lavere innetemperatur. Bygget må vedlikeholdes som før om verdien skal opprettholdes.
At vi får en rektor mindre er heller ingen sparetiltak så lenge folk ikke skal sies opp. Så politikerne må i klartekst ta stilling om oppsigelser er et akseptabelt tiltak.
Kommunens anstrengte økonomiske situasjon skyldes først og fremst en langsiktig gjeld på over 3,3 milliarder kroner og de betydelige kapitalkostnader den fører med seg. Det skyldes blant annet at renten har gått opp etter en historisk lang periode med svært lav rente. Nå er renten på vei ned igjen. EUs toll på import av ferrolegeringer kan fort øke arbeidsledigheten betydelig, noe som fører til lavere rente. (Prinsippet er at lavere rente skal stimulere til investeringer som skaper arbeidsplasser.) Det er desidert ikke å juble for, men dessverre et sannsynlig scenario som medfører at kapitalkostnadene går betydelig ned. Det bør regnes på hvor mange skolenedleggelser et kvart prosentpoeng rentenedgang tilsvarer.
Om vi selv skal gjøre noe for å redusere kapitalkostnadene må vi nedbetale gjeld. Da må vi selge eiendom. Hvor mye kan vi egentlig få for disse gamle skolene, Efteløt, Berg og Wennersborg? Salget av Jondalen skole gir oss en pekepinn. Hele Jondalen skole gikk for prisen av et bolighus, 4,4 millioner. Men en rente på 5% kan det redusere kapitalkostnadene med omtrent 220 tusen kroner per år. For i år tilsvarer det halvparten av det vi betaler den avgåtte kommunedirektøren for ikke å jobbe i oppsigelsestiden.
Hvor salgbar er Efteløt og Berg skole? Et skolebygg kan ikke brukes til så mye annet enn nettopp skole. Hvem vil kjøpe en skole når til og med selgeren sier at det ikke er behov for den? Våre profesjonelle eiendomsforvaltere kjøpte to tomter til en gigantisk overpris (7 millioner) som tilsvarte nesten fem ganger verditaksten. Ville salg av Efteløt skole kunne nulle ut fadesen? Noe bud på Berg skole, selv om eiendommen i seg selv er nydelig? Minilagerhotell hadde jo vært ydmykende for det vakre bygget.
Tomta til Wennersborg skole kan nok være interessant for eiendomsutviklerne. Men markedet for nybygg er godt mettet. Da går lønnsomheten ned. Kombinert med de høye byggekostnadene spørs det om det er verd risikoen.
Den økonomiske virkningen av skolesalgene er svært tvilsom. Aksjonskomiteene og FAU-ene har gjennom sin svært grundige gjennomgang belyst de mange og mangfoldige samfunnskonsekvensene som følger med nedleggelsene. De kan dere ikke utelate i deres vurderinger.
La dere heller ikke mislede av begrepet ‘økonomisk bærekraftig’. Bærekraft betyr nettopp at vi møter dagens behov uten å ødelegge muligheten for at de som kommer etter oss får dekket sine behov. God økonomi uten livskraftige bomiljøer er ikke bærekraftig. Det finnes mer effektive virkemidler enn nedleggelse av skoler. Bortfall av nærskole for de minste vil stimulere fraflytting (Efteløt, Berg, Jondalen) og forslumming (Wennersborg). Dét er ødeleggende for både kommunens befolkning og for kommunens økonomi. Bærekraft krever helhetlige samfunnsvurderinger i et langsiktig perspektiv, ikke bare regnskapsaspektet.
Og foreldrene har et ris bak speilet. Både Efteløt og Berg er av en slik størrelse at de forholdsvis lett kan omgjøres til Montessori-skoler. Da mister kommunen tilskuddet per elev som den får av staten.
