Våre ungdommer streiker. De streiker mot politisk unnlatelse. Ære være ungdommen.
De fleste er villig til å gjøre en innsats for redusere klimapåvirkningen som vår livsstil medfører, men hvor setter lommeboka grensen? Det er selvfølgelig avhengig av lommebokas størrelse. I Norge har vi en lang tradisjon for å gjøre lommebokas størrelse mindre avgjørende når det gjelder viktige samfunnsgoder. Det er en politisk oppgave å legge til rette for klimavennlige valg. Omlegging til klimavennlig forbruk krever både individuell og politisk vilje. Hva skal til for å få folk til å gjøre klimavennlige valg?
Transport står for omtrent en tredel av forbruket av fossilt drivstoff i verden. Derfor er endringer i våre transportvaner av stor betydning. Tenk om det kom et drivstoff på markedet som får bilen til å kjøre tre ganger så langt som den pleier. For Kinderegg til å være sant sier du? Vel, for samme mengde tilført energi, kjører elbilen i snitt tre ganger så langt som en ‘fossilbil’. Forklaringen er enkel: I en forbrenningsmotoren går mye energi med til varme som ikke lar seg utnytte. I elbilen derimot går det meste til framdrift. Nå metter ikke fysiske lover magen, derfor er kostnaden langt mer avgjørende for våre valg. Også i drift er elbilen langt billigere enn fossilbilen. Det gjelder både drivstoffprisen men i enda større grad de øvrige driftskostnadene. Det er fortsatt sant selv om vi fjerner de midlertidige stimuleringstiltakene som gratis parkering og bompassering.
At ikke alle skifter til elbil over natta skyldes selvfølgelig den økonomiske terskelen som anskaffelsesprisen utgjør. Dagens ordning med bompenger er sosialt urettferdig og undergraver faktisk folks mulighet til å bytte til elbil. Den gjør det enda dyrere og være fattig. I den politiske sandkassa lar dette seg enkelt løse: Innfør ‘Bilbanken’ (null utslipp) etter modell av Husbanken. Da vil familier med begrenset inntekt som ikke har råd til å bo sentralt, likevel kunne skaffe seg en utslippsfri bil av nøktern standard. Siden over 70 prosent av all transport i Norge går på vei, vil den positive klimaeffekten av utslippsfri persontransport på vei være betydelig.
Bykjerner må gjerne gjøres utilgjengelig for all biltrafikk, men da må det lages parkeringsanlegg utenfor hvor parkeringsavgiften inkluderer kollektivreise/bysykkelleie til og fra bykjernen. Amsterdam har hatt en slik løsning i mange år.
Helhetlig tilnærming er et politisk ansvar.
Helhetstenkning er nøkkelen til miljøvennlig forbruk. Folks behov må være utgangspunktet, ikke folks dårlige samvittighet. Mens kollektivtrafikk er særdeles effektiv i tettbefolkede strøk gjennom hele dagen, er den tilsvarende ineffektiv – både økonomisk og energimessig – i distriktene. At vi i det hele tatt har kollektivtrafikk i distriktene skyldes skoleskyssen. Av samme grunn er det ikke plass til pendlerne på den samme bussen. Det bidrar til at de kjører privatbil og helst hver sin. Det er enkelt å stimulere i riktig retning ved å belønne samkjøring. Her må digitale løsninger til slik at folk kan legge inn sin pendelrute slik at andre kan se den. Så melder man seg på ‘fra’ og ‘til’. Betalingen for skyssen kan skje helt automatisk mellom brukerkontoer. Belønningen for samkjøringen kan ordnes gjennom et poengsystem som kan brukes til betaling av bompasseringer, parkeringer og ladning.
Dagens prinsipp om at ‘forurenseren betaler’ er en politisk ansvarsfraskrivelse. Det gir fragmenterte løsninger og lav omstillingshastighet. Knapphet på ladepunkter er en god illustrasjon på det. Flere utfordirnger er fortsatt mer skjult. Det gjelder blant annet behovet for økt kapasitet i strømnettet når et stadig økende andel av bilparken skal lades samtidig. Det gjeler også tilrettelegging for biler med egen brenselcelle som vil bidra til å redusere behovet for økt strømkapasitet.
Helhetlig tilnærming er et politisk ansvar. Det gjelder ikke bare for transport men også på andre områder. Det kommer vi tilbake til i neste artikkel om temaet klimapåvirkning.
