Barnehageloven hindrer tiltak mot barnehage-profitører

Ja, det er faktisk slik det er. Barnehageloven hindrer lokalpolitikere i å drive lokaldemokrati, i å beskytte kommunens innbyggere mot å bli utnyttet. Barnehageloven hindrer det lokale demokratiet i å sørge for at ikke barna i barnehagene, de ansatte og befolkningen blir leverandører av overskudd for de smarte investorene.

Det begynner å synke inn hos flere og flere at noen konserner og enkeltpersoner gjør store penger i barnehagesektoren. Men det er svært lite kommunene kan gjøre for å hindre slik lekkasje fra kommunale budsjetter. Vi har en barnehagelov som med de siste års endringer er med på å opprettholde mulighetene profittjegere har til å drive slik butikk.

Og det er ikke slik at stortingspolitikere gir blaffen, det er mange som prøver å gjøre noe med det. Både SV, Rødt, Ap og Senterpartiet har reist sine forslag i Stortinget sist år, for å få endret Barnehageloven slik at private barnehager ikke skal ta utbytte eller profitt.

Ingen av disse fikk flertall. Til slutt fremmet Arbeiderpartiet et forslag om å be regjeringen om å utrede forslag til endringer i regelverket for barnehagene, slik at Barnehagelovens intensjon følges opp. Intensjonen er alle enige om, offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode.  Disse pengene skal ikke gå til profitt for private barnehageeiere. Forslaget om å utrede forslag fikk flertall. Alt dette endte altså i en utredning. Utredninger tar tid. Lovendringer tar enda lengre tid.

Den såkalte «tenketanken» Manifest Tankesmie har forslag til flere endringer Stortinget kan gjøre med en gang, uten å vente på utredningen.

dekke de faktiske utgiftene de private barnehagene har, i stedet for å gi tilskudd på 13% i pensjonskostnader

Det ene er å vedta et forbud mot kommersiell drift i barnehagesektoren, slik det er i skoleloven. Det burde ikke være veldig kontroversielt, skulle en tro. Det er et ganske stort flertall i det norske folk mot profitt på barnehagedrift.

En midlertidig løsning som også kunne hjelpe mens vi venter på utredningen, er å spesifisere begrepet «rimelig årsresultat» som brukes i Barnehageloven. Der står det at private barnehager har rett til å ta ut et rimelig årsresultat. Det er jo rimelig, men ingen er enige om hvor stort resultat som er rimelig.

Et annet forslag fra tenketanken er å gå over til å dekke de faktiske utgiftene de private barnehagene har, i stedet for å gi tilskudd på 13% i pensjonskostnader. Det er blant kildene til overskudd, at kommunene gir tilskudd flatt, mens de reelle pensjonskostnadene i mange barnehager kan være vesentlig mindre.

Også når det gjelder andre kostnader til personale i private barnehager har loven en formulering som er såpass vag at tolkningsmulighetene er store: §14 sier at barnehagen ikke kan ha «vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager». Om man gikk ut fra snittkostnader i de kommunale barnehagene som tak, ville «vesentlig lavere» bli mer konkretisert.

Enda et punkt er «bedre tilsyn og sterkere sanksjoner». Det er svært lite kommunale myndigheter kan gjøre for å drive effektivt økonomisk tilsyn. Det foreslås både å sette bort tilsynet til f. eks Fylkesmann, og å endre regelverket for å gi kommunene bedre verktøy.

Under punktet, «Mer handlingsrom for kommunene» har Manifest Analyse flere forslag. Forkjøpsrett for kommunene ved salg av barnehager, og meldeplikt før salg, er ett forslag. Etter et eventuelt kjøp kan kommunen velge å drive selv, eller samarbeide med ideelle aktører om driften. Dette kunne sette kommunene i bedre stand til å skalere antall og lokalisering av barnehageplasser ut fra behovet i kommunen. I Kongsberg har vi sett at det er de kommunale som må legge ned når barnetallet synker. En regel om at ny eier må søke driftstillatelse er også et tiltak som kan være med på å tilpasse barnehagetilbudet til behovet i kommunen.

Både Oslo, Trondheim og Bodø kommuner har hatt et ønske om å prioritere ideelle barnehager framfor kommersielle, etter at profitt på barnehager er blitt avdekket som et stort problem. De har fått beskjed om at dette ikke går an, slik Kunnskapsdepartementet har tolket loven. Dette er blant de tingene Stortingsflertallet nå har bedt regjeringen om å se nærmere på i den nevnte utredningen.

Barnehageloven har veldig sterkt fokus på at private barnehager skal behandles likeverdig med de kommunale. I praksis viser det seg nå at loven binder kommunene fast til svært lite likeverd den andre veien. Private barnehager har etter loven krav på like økonomiske rammer som de kommunale barnehagene i samme kommune. Derfor bør lover og forskrifter endres slik at kommunene kan få adgang til å stille samme krav til private barnehager som de gjør til kommunale. Det kan være krav til bemanning, til åpningstider, og til prioritering av barn med rett til plass ved opptak. Da er det ikke sikkert barnehagesektoren blir så investerings-attraktiv lenger. Da kan man kanskje komme dit at de som er ute etter store fortjenester velger å investere i andre felter enn i samfunnets velferdstilbud. Da er det ikke sikkert ideelt drevne private barnehager lenger blir skvisa ut av de store konsernene.

Men dette er altså opp til stortingspolitikere, ikke kommunepolitikere.