Det hele menneske

Kongsberg kommunestyret har avsatt 0,6 millioner i budsjettet til en stilling som skal styrke satsingen på ‘det hele menneske’. I tillegg skal 1,9 millioner brukes for å styrke psykisk helse blant unge.

En psykisk lidelse kommer sjelden alene

I et forsøk på å forstå hva som ligger i begrepet ‘det hele menneske’ dro deltemenininger til Kongsberg DPS og snakket med Rita Skinstad-Bermingrud, teamkoordinator for FACT-teamet. Forkortelsen FACT er engelsk (Flexible Assertive Community Treatment) men på norsk kalles det ‘fleksibel aktiv oppsøkende behandling’ og hvert av ordene er like viktig. Lite ante vi om den målrettede og smarte innsatsen som gjøres for å bidra til at mennesker med alvorlige psykiske lidelser skal kunne mestre, ikke bare sin lidelse, men hele sin hverdag og sitt liv. Nøkkelen i denne modellen er erkjennelsen av at psykiske og sosiale sider ved pasientens liv henger nøye sammen. Man må jobbe med begge aspektene samtidig. Derfor satser FACT på tett oppfølging av pasienten med hyppige hjemmebesøk og gode relasjoner til pasienten og nærmilljøet. Tilbake på DPS oppdaterer pasientens koordinator hele teamet: om vedkommende er i en stabil situasjon eller om noe har tilspisset seg. Kanskje vedkommende er moden for et mestringskurs? ‘Teamet’ er en forsamling av fagfolk med forskjellig kompetanse: en psykiater, en psykolog, en sykepleier, en vernepleier, en sosionom, en brukerekspert, og flere til. Dette er ressurser som fra før finnes på DPS og i de kommunale helse- og omsorgstjenester. Denne måten å organisere seg på gir høy beredskap og kort responstid, men ressursene settes ikke inn før det trengs. Det er både smart og effektivt.

Dette høres ut som søt musikk men er samtidig ganske krevende for team-medlemmene. De er på mange måter utenfor sin profesjonelle komfortsone når de må forholde seg til andre disipliner, ikke i et hierarki, men på en likeverdig måte. Både psykiateren og sosionomen ser at begges bidrag har avgjørende innvirkning på pasientens situasjon. En slik arbeidsform bidrar til gjensidig anerkjennelse av kompetanse. Også rigide organisatoriske skiller viskes til en viss grad ut. Et FACT-team samler folk fra spesialisthelsetjenesten og kommunens helse- og omsorgsapparat om samme målet: pasienten.

Gjenbruke løsninger som virker

FACT er en relativ fersk nasjonal satsing innen psykisk helsevern. Den bringer spesialistene til brukeren, der det tradisjonelt har gått motsatt vei. For å få det til, følger man tettere med i brukerens daglige situasjon. Kongsberg kommune får skryt av teamkoordinatoren for sitt aktive bidrag og samarbeidsvilje til å få FACT til å fungere. Det bør glede oss alle.

Mens FACT har personer med alvorlige psykiske lidelser som målgruppe, kan mye av tankegangen og metodikken bak FACT brukes i arbeidet med det psykososiale miljøet blant unge i Kongsberg. Det finnes i dag et omfattende apparat som står klar for å hjelpe unge til å mestre de spesielle utfordringene som hører ungdomstida til. Men systemet baserer seg i hovedsak på at de unge oppsøker dette hjelpeapparatet. Det viser seg at unge som sliter ofte vegrer seg for det. Derfor bør systemet snus slik at hjelpeapparatet kommer til de som har behovet. Det må lages et terskelfritt grensesnitt mellom ungdommen og hjelperne. Og radaren bør være såpass lav, at ingen kommer under. Det er krevende, men effektivt. FACT vektlegger å skape kontakt, bygge tillit og gi kontinuerlig målrettet oppfølging. Det virker. Det gjenspeiler seg blant annet i at innleggelser og bruk av tvang avtar.
Både nasjonalt og kommunalt satses det betydelig på ‘tidlig innsats’. Mener man alvor, vil det å forbedre kontaktflaten mellom unge og støtteapparatet være et must. Vi har eksempler på at skolemedarbeidere har hatt ringerunder for å vekke skoleelever som står i fare til å droppe ut. Noen har faktisk hentet dem hjemme. Skolefrokost har gitt svært oppmuntrende resultater. Disse tiltakene har dessverre strandet på grunn av manglende økonomiske prioriteringer.

Noen vil si at kommunen ikke må overta foreldreansvar. Det bygger på manglende forståelse av ungdomstidens utfordringer for både ungdommen og hjem. Høyt konfliktnivå i hjemme er angitt som en risikofaktor for dårlig psykisk helse. Mener vi noe med ‘tidlig innsats’ så er det å forebygge slike konflikt, en god sak.

Politikk er å prioritere. Våre politikere har i 2018 satt av nærmere 20 millioner i et ‘disposisjonsfond’. Så vidt meg bekjent finnes det ingen regler om hvordan dette fondet skal ‘disponeres’.