Det er med styring av samfunnet som med trafikken tør jeg si: Om alle konsentrerer seg om å beholde flyten, blir fremkommeligheten bedre for alle enn om hver kjører slalåm for å komme fortest frem. Når samfunnsendringer skjer i rolig fart og med et langsiktig perspektiv har man mulighet til å korrigere fortløpende for utilsiktede konsekvenser med mindre justeringer. Omstrukturering av skolen i Kongsberg og lokalpolitikken som er ført de to siste periodene kan ikke akkurat sies å følge denne strategien.
Ifølge kommunedirektøren skal man hvert år spare hele 18 millioner kroner på skolebudsjettet ved å legge ned tre skoler. Dette er penger som går til KKE til drift og vedlikehold av byggene. Ved nedleggelse av de tre skolene og Kragsgate barnehage vil det kommunale foretaket gå glipp av tilsvarende inntekter? Har kommunen da spart, eller er dette en regnskapsfinte som forblir godt skjult for allmennheten og politikerne i et KKE-regnskap? Dette bør kommunedirektøren gi et entydig og klart svar på før politisk behandling syns jeg. Også tomme bygg trenger drift og vedlikehold. Vil KKE etterhvert bli nødt til å sette opp husleien til de øvrige kommunale brukere som ennå ikke er lagt ned?
Å selge en sentral og stor eiendom høres hodeløst ut så lenge vi ikke har konkrete planer om hvor salgssummen skal investeres. Pengene går vel til det lite transparente KKE? Å bytte fast eiendom mot penger på bok er ikke akkurat det økonomi-ekspertene anbefaler i disse urolige tider. At næringsparken ligger der den ligger har historiske grunner. Men å gjøre de som bor der til potensielle levende skjold for et nytt næringsområde kan ikke være i befolkningens interesse. Vi ser i dag at både Russland og Ukraina angriper industrielle mål. Habiliteten til styrelederen i KKE som i mange år var administrerende direktør i Kongsberg Teknologi Park får vi komme tilbake til før det kommer så langt som salg.
For meg høres hele høringsnotatet ut som en quick fix som skal ‘redde’ oppvekstbudsjettet. Den belyser ett aspekt av skoleproblematikken og fortier andre som er minst like presserende og kostnadskrevende. For den lave arealutnyttelsen i Kongsbergskolen er ikke noe som har oppstått over natta. Den demografiske utviklingen i Kongsberg, Norge og Europa har gått én vei over tid. Derfor oppfordret Erna nordmenn til å lage flere barn, Så hvor har politikerne vært?
Politikerne får hvert år en “tilstandsrapport for grunnskolen” Den viser hvordan det gikk i fjor. I tillegg får de ‘fremskrivninger’ av elevtallet som peker mot det som kommer. Til sammen gir dette et bilde på hva vi må bli bedre på og hvilke nye utfordringer vi har i vente. Hvorfor har de ikke pushet på for å få oversikt over mulige omstruktureringer i god tid før valget? Da ville de hatt et bedre beslutningsgrunnlag enn dagens enøyde høringsnotat.
Skolen i Kongsberg og i Norge og i Europa sliter med langt mer enn dårlig arealutnyttelse. Skolevegring og skolefrafall kan bare løses med betydelig innsats fra skolen og den er ikke rigget for det i dag. Hvert tilfelle dreier seg om unge og ulykkelige skjebner og det er som oftest psykososiale årsaker som ligger til grunn. Skolen trenger sårt tilførsel av sosialfaglig kompetanse, ikke for brannslukking av ‘akutte’ tilfeller, men for å sikre en utvikling som danner grunnlag for læring hos alle. Først da er de mottakelige for pedagogikk.
I Kongsbergskolen er lærertettheten generelt høyere enn det normen tilsier. Det gjelder hittil særlig 5. til 10. trinn, men vil fremover øke i 1. til 4. trinn. Det er fort gjort å anta at høy lærertetthet gir bedre læring og mer trivsel. Utdanningsdirektoratet har undersøkt dette. Konklusjonen er at økt lærertetthet i liten grad påvirker læring og trivsel. Det avgjørende er lærerkvalitet. Som i alle yrkesgrupper er hele skalaen fra ‘veldig god’ til knapt ‘god nok’ også representativ for lærerne. Hvis en kommune er opptatt av kvalitet i skolen – og det bør den være – bør den heller bruke ressurser på å hjelpe lærere til å bli bedre på det de er mindre gode på i stedet for å øke lærertettheten ytterligere. Det er vanskelig å komme forbi det faktum at en reduksjon på 100 elever hvert år fremover, representerer en overkapasitet i lærerressurser på 5 til 7 lærere. Denne overkapasiteten sperrer for tilførsel av den kvalifiserte kompetansen skolen trenger: nemlig den sosialfaglige.
Det er fint at arbeidsgiveren Kongsberg kommune vil verne om sine ansatte, men det må ikke gå ut over kvaliteten som skolebarna får. Om vi skal ivareta både lærere og elever, er omskolering av lærere til sosialfaglig kompetanse et fremtidsrettet og kvalitetshevende tiltak.
