Skolestruktursaken har absolutt sin berettigelse, men den foreslåtte løsningen som bare fokuserer arealutnyttelse er enøyd og mangler utredning av andre aspekter enn de rent økonomiske. Hele belastningen blir lagt på en liten del av befolkningen – barnefamilier som bor i de berørte skolekretsene. Særlig de som bor i sentrum på Vestsiden får sin hverdag, sin livskvalitet og sin økonomi vesentlig undergravd. Mange får plutselig behov for bil bare på grunn av barnas endrede skolesituasjon. Det kan også gjelde for barnehageforeldrene som har barn i Kragsgate barnehage. Bare det utgjør en ekstrautgift på omtrent titusen kroner per måned. Alternativet er vesentlig mindre tid til meningsfull samvær med barna. Mangel på nærskole kan motivere særlig de mest ressurssterke familiene til å flytte fra Vestsiden og kanskje fra Kongsberg.
Rent økonomisk kan nedleggelsen av Wennersborg være en vinner for kommunen på kort sikt. Likevel er dette ingen selvfølge. Uten nærskole vil utviklingen av Vestsiden som bomiljø stagnere. I stedet for fornyelse kan Vestsiden forfalle og bli et saneringsområde med stor interesse for teknologiparken. I andre byer går man motsatt vei og gjør om gamle industriområder til boligmiljøer.
For Jondalen og Berg skole stiller saken seg annerledes. De som velger å bosette seg der har bil som sitt primære kommunikasjonsmiddel. Det hadde i denne sammenhengen også vært interessant å få vite hvor stor andel av Berg skole sine elever benytter seg av skolebusstilbudet selv om de bor innen fire kilometer fra Berg skole. Jeg unner dem så absolutt det, men da blr kommunedirektørens prinsippet om likebehandling bare preik.
Vi kan forbedre utnyttelsesgraden av skolen vesentlig med et enkelt grep: å legge ned Tislegård ungdomsskole og utvide Raumyr til å bli en 10-trinnskole. De har plass til fire paralleller om det skulle være behov for en femte er det mye som tyder på at Vestsiden kan tilfredstille det behovet. Om ikke det går kan vi utvide også Gamlegrendåsen til å omfatte 10 trinn. En slik endring vil ha lite skolevei-konsekvenser for ungdommene siden Tislegård rekrutterer ungdom fra Gamlegrendåsen og Madsebakken skolekrets.
For KIS må Tislegård være en drømmeløsning og for kommunen betyr det leieinntekter for omtrent halve skolen fra en ikke-kommunal leietaker. Om resten av skolen kan bygges om til omsorgsboliger eller forsterkede bo-fellesskap har jeg ikke konkret grunnlag for å si, men utleie til kontorfellesskap vil jeg si er en reell mulighet.
Ved å redusere arealet i ungdomskolen i stedet for barneskolen får man et fremtidig endringsrom med 7 årsperspektiv. Dette gir en mer langsiktig responstid på demografiske endringer uansett hvilken vei de går. Å legge ned barneskoler gir dårligst responstid og dermed høy risiko for kostbare løsninger.
Hvorfor er ikke dette en gang vurdert? Er et beslutningsgrunnlag uten alternativer et beslutningsgrunnlag eller et tvangsgrunnlag for politikerne?
Det er interessant å lese betraktninger om skolenes elevgrunnlag i skolebruksplanen 2022-2030 som er del av høringsgrunnlaget. Allerede der har vi tall for elevgrunnlag frem til 2027. Jeg har ikke funnet noen betraktninger om mulig overkapasitet, heller tvert imot når det gjelder Madsebakken. Det spørs om vekstkåtheten har skygget for gangsynet og vurderingsevnen til både administrasjon og flertallspolitikerne i de forrige periodene. De har faktisk økt arealkapasiteten. Nå er det småbarn og deres foreldre som må bære hele byrden for disse valgene som det daværende lokaldemokratiske flertallet har tatt.
Det er neppe mulig å komme utenom vurderinger omkring overkapasiteten når det gjelder lærertetthet i en Kongsbergskole med synkende elevgrunnlag.
Så forundrer det meg at kommunedirektøren til tross for nye avisinnlegg fortsatt ikke har besvart det enkle spørsmålet: Er de 18,5 millioner i årlige besparelser på skolebudsjettet i hans skolenedleggelsesforslag en reell besparelse for Kongsberg kommune eller vil vi finne dem igjen i reduserte inntekter for KKE. Vil vi da måtte si opp vaktmestre og renholdere til fordel for lærere?
Jeg tror – og dette er ikke nedsettende ment – at saken for kommunedirektøren gjelder å gjøre en god jobb til det beste for Kongsberg kommunes økonomi. For barnefamiliene det treffer, svikter en av de viktigste forutsetningene som de bygde hver hverdag på. Det må oppleves som et svik om det blir vedtatt.
«Skolestruktur 2024»-saken kan sikkert ha sin berettigelse, men det er ikke ensbetydende med at en, to eller tre skoler skal legges ned — ei heller at det er (i første omgang) er Berg barneskole, Wennersborg barneskole og/eller Jondalen barneskole som er de mest aktuelle kandidatene.
Behovet for innsparelser, økonomiske besparelser er åpenbart tilstedeværende.
Det kan imidlertid være andre måter å gjøre disse besparelsene på, og i denne sammenheng utmerker premissleverandøren KKE seg.
Kongsberg Kommunale Eiendom (KKE) ble i sin tid etablert som et kommunalt foretak etter vedtak i Kongsberg kommunestyre. Med denne etableringen har den økonomiske styringen, relatert til kommunal eiendom og de økonomiske disposisjonene blitt mer kamuflert og innsynsmuligheten er lite tilstedeværende.
Forvaltningsorganet Kongsberg kommune har vært en relativt passiv eier av KKE; kommunen har langt på veg ikke ivaretatt eierinteressene på en god måte.
KKE var også premissleverandør for KKP, og det er KKE som håndterer leieavtalene fra Pareto (via KKP Eiendom), og det er KKE som fordeler husleien fra Pareto ut til de ulike kommunale enhetene, som eksempelvis Musikkteateret, Kongsberg bibliotek og Kongsberg KINO.
Og det er altså KKE som setter prislapp på Berg skole, Wennersborg skole og Jondalen skole, og som bringer tallmateriale som kommunedirektøren benytter i saksframlegg.
En avvikling av det kommunale foretaket KKE vil kunne gi besparelser i oppvekstsektoren, kultursektoren og alle andre sektorer i Kongsberg kommune, og med mer innsyn, så ville også politikerne ha bedre beslutningsgrunnlag for å fatte gode vedtak som også står seg god over tid — og i etterpåklokskapens lys.
KKP som KKE eiendomsdirektør i sin tid solgte inn som noe som skulle være svært besparende for Kongsberg kommune, har vist seg å absolutt ikke være det. De tall som KKE fremla var ikke kvalitetssikret, det har ettertiden vist oss skattebetalere.
18,5 millioner er ikke mye på et kommunebudsjett av Kongsbergs størrelse. Skoler skal i prinsippet ikke nedlegges. Da må bydelen være død. Av hensyn til barna og deres familier og deres velferd, er det av mindre betydning at skolen koster noe mer pr elev der elevgrunnlaget er tynnere enn i andre skolekretser. Da får en velferdskommune heller ta den kostnaden. Det er fritt skolevalg, og for enkelte foreldre med den muligheten, kan det også være interessant å flytte barnet til en skole hvor det er færre elever i klassen. Skal bosettingen øke i Jondalen, er det nødvendig med skole. Rundt Wennersborg er det atskillig boligtetthet. Eldre befolkning flytter ut og barnefamilier kommer inn. Det kan fort endre seg dithen at barnetallet raskt tar seg opp. Er det en viss overkapasitet av lærere, kan det reguleres ved at det ikke blir nyansettelser når eldre lærere pensjoneres. At man leter etter smutthull for å spare inn på budsjettet, bør ikke gå ut over skoler og mindreårige barn.
Flytt kinoen tilbake til Tråkka, og mye vil være spart (pluss bedre kino). Politisk uforstand la også ned biblioteket og ødela miljøet ved Bekkedokk. Det er et politisk behov for å begynne med konsekvenstenkning. Å flytte høyskolen fra Raumyr har vært en ulykke for byen og studentene. Det var den totale politiske uforstand, utløst av en ekstern politiker helt uten bakkekontakt, som dro med seg likesinnede som ønsket å demontrere makt. Det verst tenkelige politiske utgangspunkt for vedtak. Når noen stikker kjepper i hjula våre, sa Aps representant i bystyret som svar til motstandere av høyskoleflytting og KKP. Ap brakk kjeppene, men de brakk hjula samtidig.
Beklager trykkfeil. Skal være: Når noen stikker kjepper i hjula våre, sa Aps representant i bystyret, som svar til motstandere av høyskoleflytting og KKP, så brekker vi dem. Ap brakk kjeppene, men de brakk hjula samtidig.
Sånn går det når maktarrogansen overgår sunn fornuft. Det triste er at Ap fulgte en ekstern politiker med overdimensjonert ego og et enormt personlig markeringsbehov. Det har kostet staten og kommunen mange hundre millioner kroner i bortkastede penger, ødelagt høyskolen, skadet studentenes økonomi og påført kommunen store og vedvarende økonomiske tap og en estetisk katastrofe.
Man brekker ikke kjepper når man sitter med flertallet i et kommunestyre, slik taler dumskapen, man bruker det med vett og forstand. Velgerne fortjener ikke noe annet.
Påminnelse om å holde seg til temaet. Takk.