Forskning tilsier …

På to uker er det lagt fram to forskningsrapporter om samme tema – klimaeffekten av reduksjon i norsk oljeproduksjon – med vidt forskjellige konklusjoner. Hvor ‘sanne’ er disse rapportene og ikke minst hvor relevante er de?

Ingen av rapportene ser ut til å ta høyde for at råoljeprisen først og fremst er regulert

All forskning starter med å avgrense sitt gyldighetsområde. Derfor hadde det vært langt mer informativt å saumfare forskjellene i premissene før man sammenlikner resultatene. Det krever imidlertid både tid og kunnskap og er derfor kostnadsdrivende.  At budskapet blir mer nyansert betyr gjerne at det også blir mer komplisert. Både politikere og media vet at nyanserte budskap har vanskeligere for å nå fram til et bredt publikum enn absolutter. 

Nysgjerrige legfolk som leser begge rapportene vil se at begge bygger på markedsloven om tilbud og etterspørsel. For plebsen er det  rett og slett umulig å avgjøre hvilken av rapportene er mest ‘sann’. Den faglige uenigheten går mest på om det er kutt i tilbudet eller kutt i etterspørselen som gir best klima-effekt.

Land med store oljereserver kan være mer opptatt av å realisere mest mulig av sitt økonomiske potensial enn av klimapåvirkningen

Ingen av rapportene ser ut til å ta høyde for at råoljeprisen først og fremst er regulert og at markedets grunnlov dermed er manipulert. Om reell markedspris skulle råde, ville norsk oljeproduksjon vært tapsgivende siden begynnelsen og frem til i dag. Årsaken er at produksjonskostnaden for olje og gass i Midtøsten er langt lavere enn i det meste av resten av verden.  Kampen om regulering av råoljeprisen overgår enhver spenningsserie. Kort oppsummert går reguleringen fra et rått hovedsakelig amerikansk diktat til fortsatt amerikansk kontroll til negativ amerikansk kontroll ved bruk av indirekte maktmidler og koplinger. Våpensalg i bytte for prisregulering, er kanskje det mest opplagte.

Land med store oljereserver kan være mer opptatt av å realisere mest mulig av sitt økonomiske potensial enn av klimapåvirkningen som følger med det. Saudi Arabia med flere OPEC land kan tenke seg å droppe reguleringen og slippe ren markedspris – si kostnad + fortjeneste – løs. Da vil de fort gjenvinne store markedsandeler og kunne utnytte sin produksjonskapasitet fullt ut. Flere ganger har de brukt sin innflytelse til å gå i denne retningen og hver gang har det skapt store problemer for norsk men også amerikansk oljeindustri. Deres maktdemonstrasjon har kun vart i kortere perioder om gangen. Det likner litt på slangen som omfavner sitt potensielle bytte, ikke av kjærlighet men for å måle om det kan svelges. 

Man kan og bør spørre seg hva som skjer den dagen fornybar, ren energi blir tilgjengelig i et omfang og mot en pris som nærmer seg den regulerte oljeprisen. Hvordan kan vi forhindre at land med lave produksjonskostnader ikke senker prisen til et nivå som vil ramme vestlig økonomi drastisk? Når nøden blir stor nok kan klimamål og -avtaler bli satt til side for billig olje som får økonomien i gang igjen.

Blå hydrogen, altså hydrogen laget av naturgass kan gi disse landene en mulighet til være med på det grønne skifte i stedet for å motvirke det.  Med hydrogen som viktigste energibærer vil CO2 utslippene stupe. Hvor er feilen i denne tankerekken? Hva venter vi på?