Det snakkes en del om å gjøre modige valg blant de som vil ha lagt ned skoler. Det er en snodig bruk av ordet ‘modig’. Vi kan først snakke om mot når en prioriterer andres vel foran sitt eget, faktisk når det er reell risiko for å skade eget vel i gjerningsøyeblikket. Det er edelt og viser en moralsk integritet som det virkelig står respekt av.
Våre folkevalgte har tatt et personlig valg ved å gå i politikken. De ønsker å komme i en maktposisjon hvor de kan påvirke samfunnsutviklingen. Det er bra. Mot i en slik sammenheng går på å sette hele lokalsamfunnets vel foran partiets, om det trengs.
For kommunens største parti er det en hjertesak nasjonalt å få ned offentlige utgifter og lokalt å få bedre kontroll på kommuneøkonomien. Den siste måneden har vi altså fått beskjed om at vi får omtrent tre ganger beløpet som er tenkt spart inn med nedleggelse av skoler og barnehager fra staten. Det er selvfølgelig ikke bare å tømme disse pengene i et tilsynelatende bunnløst hull, men det gir tid til en grundigere vurdering. Kommunedirektørens forslag er ikke tilstrekkelig av to grunner: KKE er eneste premissgiver for besparelseskonstruksjonen. Det er altså et faktum at den tekniske driften av skoler og barnehager i Kongsberg overskrider landsgjennomsnittet betydelig. Vi må få avklart hvorfor, før så avgjørende beslutninger tas. Det enkleste og mest presise er å sende teknisk drift ut på anbud. Det må da være i Høyres ånd. Det andre er at tenkt etterbruk av bygningene som frigjøres må verdsettes av kvalifiserte folk. Også der kan KKE ikke ha monopol. Da vil man få et langt mer troverdig bilde av eventuelle besparelser.
Å forenkle nedleggelse av skoler og barnehager til kostpris per elev uten å ha grundig vurdert de sosiale konsekvensene for barna og deres familier oppfattes med rette som å sette barn opp mot hverandre.
Når politikerne i de fora som har behandlet saken, velger helt andre løsninger enn det kommunedirektøren foreslår, bekrefter de implisitt at beslutningsgrunnlaget er for dårlig.
Spørsmålet er ikke om vi skal spare 25 millioner på teknisk drift av skolen. Det avgjørende er om grunnlaget for denne beslutningen er godt nok kvalifisert. Det rekker man neppe å finne ut av før budsjettet for neste år avgjøres. Men det er ikke nok å vedta besparelsene, de må realiseres. Om man vedtar et budsjett uten nedleggelser av skoler og barnehager, og tar seg tid til å kvalifisere besparelsesgrunnlaget, kan beløpet sparer inn i løpet av neste budsjettår. Det har vel aldri vært noe katastrofe å bruke mindre penger enn budsjettert.
Det kan neppe være et vanskelig valg om man har samfunnets beste som norm.
