Du må ikke tåle så inderlig vel

Kuttkatalog. En slags revisor-Tinder hvor eneste fokus er penger. En kommune er til for å tilby sine borgere tjenester. At det må skje innnenfor økonomiske rammer er en selvfølge. Men begynner man ikke i feil ende om man tar penger som utgangspunkt? Bør man ikke først avklare hvor grensen for tjenesteytelsen går? Da gir det seg selv hvor det kan kuttes.

Helsevesenet bruker begrepet ‘forsvarlighetsprinsippet’ for å angi hvor lavt lista kan legges uten å havne i konflikt med sitt lovpålagte oppdrag. Hvor stor marginen må være, bør være en uanfektelig faglig ansvarlig grense. Og den bør politikerne holde seg unna.

Det neste bør etter min mening være å skjerme de brukere som er mest avhengig kommunale tjenester for å få dagen til å gå opp. Det er gjerne de med sammensatte utfordringer i alle alder, hvor frafall av støtte med det ene fører til økte utfordringer med det andre. En slik skjerming er uten tvil hensiktsmessig for kommunens økonomi. For om kommunens tilbud reduseres er det de pårørende som må ta enda mer av omsorgen. Det går gjerne på bekostning av både jobb og helse som igjen fører til økt behov for kommunale tjenester og redusert skatteinngang.

Den tredje grensen bør være at såkalte kutt som bare er flytting av tall fra én kolonne til en annen, uten at det fører til en reell innsparing for kommunen, ikke skal forekomme. Skolebruksplanen som kommunedirektøren fikk i retur fra politikerne var et eksempel på det. Slike ‘innsparinger’ er sikkert fint å ha på skrytteblekka når neste karrieresteg skal tas, men for oss som bor og lever i Kongsberg tyder det heller på manglende rolleforståelse hos kommunedirektøren. 

Det er en selvfølge at kommunen må være en god og forutsigbar arbeidsgiver. Hvis jeg har forstått kommunedirektøren riktig skal ingen sies opp. Overflødige skal omplasseres. Hvorfor ansatte skal skjermes fremfor innbyggernes tjenestebehov forstår jeg virkelig ikke. Kommunen er ikke et sysselsetningstiltak. Kommunen er til for å tilby sine innbyggere tjenester. Her bør politikerne gi et klart signal. Tro meg, jeg vil ikke de ansatte vondt, men å betale lønn til folk som ikke trengs fører oss bare til enda mer økonomisk ruin. En mer aktiv holdning hadde vært at folk får beholde sin lønn mens de omskolerer seg til de yrkene vi trenger om de binder seg til påfølgende plikttjeneste.

Om disse prinsippene blir avklart først vil det føre til en langt mer målrettet prosess for å få ned kommunens driftskostnader. Det vil i tillegg effektivisere utredningsarbeidet og gjøre kuttforslagene mer sammenlignbare. Ikke minst vil det politiske slaget, hvor ideologi og parti-interesser florerer,  skje i forkant i stedet for kniving om hvert kuttforslag. 

Uten disse avklaringene er det temmelig forutsigbar at marginer kuttes så mye at noen blant de som er mest avhengig av kommunale tjenester, ikke får den livsviktige hjelpen de trenger. For dem er rettens vei da den eneste muligheten som står igjen. Samtidig har de ofte det vanskeligste utgangspunktet for å få det til: Deres ressurser og økonomi er gjerne preget av deres spesielle behov. Hvordan skal de kunne hevde sin rett? Opprette en spleis?

For mange av oss vil kuttene ha minimal innvirking på vår hverdag. Men kan vi bare lukke øyne når folk ikke får det de har rett til? Kan du virkelig tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv? (Arnulf Øverland). Her kan vi som ikke har formell makt utgjøre en forskjell. Gjennom opprettelse av et ‘medborgerfond’ kan vi senke risikoen som alltid er knyttet til rettergang for de som mener seg urettmessig behandlet av kommunen. Det er fritt frem for å kalle meg solidaritetsromantikker, men se bare her hvor lite som skal til for å virkeligjøre det. Mange blant oss boligeiere har fått kr 300 i eiendomskattelette. Om halvparten av oss (vi er nesten 15000 boligeiere i kommunen) investerer disse 300 kr i fondet blir det til to og en kvart million. Hvert år. Forhåpentligvis, om Kommunestyre og kommunen tar sitt ansvar på alvor, er det ikke stort behov for denne risikokapitalen. Da er det fritt frem for bidragsyterne å bestemme hvordan midlene skal disponeres eller om innskuddene til og med skal betales tilbake. 

Fb-gruppa ‘Kongsberg medborgerfond’ er opprettet for alle oss som har Kongsbergsamfunnet i sine hjerter. Ta en titt, så tar vi det derfra.

• Den enes brød, den andres nød
• Buskerudbyen – et unødvendig mellomledd
• Skole – back to basics
• Mitt Kongsberg – kvalifiserte private aktører
• Om å punktere sitt omdømme