Det innsnevrete menneskesynet

De vil jo tape økonomisk på å bli lærling og få arbeidserfaring.
(Heidi Nordby Lunde, Høyre – om kutt i AAP for unge under 25 år)

Framstillingen om at syke unge mennesker vil tape på å bli lærling er i seg selv ganske syk, og man kan spørre seg om personer med et slikt overforenklet menneskesyn er skikket til å sitte på stortinget eller i utvalg som skal gi våre stortingsrepresentanter faglig innsikt. 

Å sette opp to felt – det medisinske og det sosiale – mot hverandre i sysselsetningens navn vitner enten om uforstand eller om skjulte motiver. Det hadde vært dristig å beskylde Lunde for uforstand. Til tross for, ifølge Wikipedia, manglende formell kompetanse har hun bygget en karrière som vitner om pågangsmot og evne til å ta opportune valg. Det spørs om hennes oppsiktsvekkende vellykkethet blender for forståelsen av at noen kan ha diametralt motsatte erfaringer. Det hadde vært usmakelig men likevel tilgivelig om Lunde var en ordinær privat person, men når hun har valgt å være med på å styre samfunnet, å bestemme over hvilke livsmuligheter unge syke mennesker skal få, er det utilgivelig.

Arbeiderpartiet har det oppsiktsvekkende slagordet ‘Alle skal med’. At nettopp dette slagordet kan være fanen for bare ett politisk parti forteller noe om hvor langt vi egentlig er fra den verdien alle politiske partier liker å bekjenne seg til: Et humant samfunn, et samfunn som ser hele menneske. Om vi ønsker det, må vi støtte de som trenger det til de får ut sitt potensiale, ikke mistenkeliggjøre dem eller tillegge dem motiver. Hvis vi følger Lunde og sysselsetningskommisjonens tankegang, hvorfor er det da i det hele tatt unge mennesker som velger å bli lærling eller student? De ‘taper’ jo på det. 

Å velge et yrkesfag eller å studere vitner om en begrunnet framtidsoptimisme. Det er bra. Om vi ser på tall på hvor mange som fullfører sin yrkesfagutdannelse eller sin akademiske grad  innen ‘normaltiden’ viser det seg at det ofte er snakk om over-optimisme. Likevel står de fleste på, og etter noen ekstra år når de et kvalifiseringsnivå som gir dem økonomisk selvstendighet. Slik er livets skole og det er helt greit. 

Annerledes stiller det seg for de som blir truffet av disse diagnosene som Lunde ramser opp. At noen lidelser er ‘diffuse’ skyldes ikke de som blir truffet av dem, men ICD-10 klassifikasjonens utilstrekkelighet. Utmattelsessyndromet ME kan for eksempel få kode R53 – ‘Uvelhet og tretthet’. De fleste som har vært i nærheten av en ME pasient vil bli opprørt over en slik underdrivelse. Vi snakker ikke sjeldent om oppegående unge mennesker med høyt aktivitetsnivå som ganske brått mister enhver evne til å takle hverdagen, ja, for de som er hardest rammet, lyset. Tror Lunde og co virkelig at noen med såpass skuespillerevne til å simulere en ‘lettere psykisk lidelse’ som angst, ville velge det framfor å søke Teaterhøgskolen og en karriere på scenen? Er Lunde klar over at ‘lettere’ i denne sammenhengen betyr ‘ikke psykotisk’?

Langvarig sykdom fratar en det vanlige livsperspektivet. Det som forstås under A4 formatet er plutselig redusert til A5 eller det som verre er. At det i seg selv er undergravende for selvtilliten bør være lettfattelig.

Høyre er veldig konkret i sitt forslag om kutt i AAP men svært diffus om nødvendig opptrapping av hjelpetiltakene for de som blir truffet av de lidelsene som Lunde nevner. Høyre har jo også styrt Helse-norge en god stund nå. Vi må bare fastslå at den lovede satsingen på psykisk helse for det meste renner ut i uendelige utredelser og høyt press på å innføre standardbehandlinger. Det illustrerer godt at denne regjeringa er ut etter kostnadsreduserende tiltak framfor å hjelpe alle som trenger det.

Lunde velger en 19-årig AAP mottaker i sitt eksempel, men kutter i støtten for alle opp til 25, selv om 25 åringer i snitt tjener veldig mye mer enn 193 000 kroner i året. Jeg er ganske sikker på at hun ikke ønsker en proporsjonal kobling mellom gjennomsnittsinntekt for en aldersgruppe og AAP for tilsvarende gruppe. Lunde prøver å vekke til livet ‘NAVing’-bildet som ble grundig tilbakevist for noen år siden.

En kommentar om “Det innsnevrete menneskesynet”

  1. Veldig bra tekst, Dirk. Du setter ord på en del av raseriet jeg føler etter dette usmakelige framstøtet. Takk for det.

Legg igjen en kommentar